Et innlegg på slutten av mammas postfeministiske tankestrøm..

Det har tatt lang tid fra denne bloggen ble opprettet til jeg har fått skrevet her. Dette må jeg bare unnskyldes først som sist, men grunnen til dette er at jeg er en opptatt mann. Når det er sagt er det fremdeles en ting som mangler på denne bloggen. Det er en beskrivelse av en av bloggens grunnleggere, nemlig Mammathias. Hvorfor det ikke er skrevet om han før er ikke godt å si. Kanskje er det ingen som har tatt mot til seg og skrevet det en mener om Mammathias. (Han er faktisk vanvittig modig og sterk selv om han er lavere enn mammaen sin).

Mammathias (Alias Mathias)
Navnet Mammathias oppsto rundt 2000 år før Kristus og ble gitt til en liten guttevalp som ble født med masse hår på hodet og en gitar i hendene. Denne gutten viste seg fort å være noe spesielt. Mammathias var nemlig ikke som alle andre. Han hadde nemlig en unik evne til å underholde de rundt seg og komme med de rareste kommentarer. Årsaken til at han fikk navnet Mammathias var at da han ble eldre viste han at han hadde andre egenskaper enn å være en entertainer. Han viste seg å være fornuftig i tillegg. Han lagde alltid den beste maten. Uansett hva de andre lagde, lagde han alltid noe bedre og dyrere. Hvis vennene hans spiste suppe, stekte Mammathias kylling og hadde det nydeligste tilbehøret du kunne tenke deg. Hvis vennene hans stekte kylling, gikk Mammathias ut i skogen og hentet hjem et villsvin han tilberedte med kyndige entertainer-fingre. Den fornuftige siden hans kom frem da han faktisk tok oppvasken sin med en gang han var ferdig å spise, slik at han slapp å ta den senere.

I likhet med denne Mammathias som levde for lenge siden er vår egen Mammathias helt lik. Det er bare en liten forskjell. Vår Mammathias har en mørk side. Om det er en side han er stolt av vet vi ikke, men han kan noen ganger være syklig opptatt av å beskytte maten sin. (Derfor kan det hende at navnet Mat-Nazi dukker opp fra tid til annen). Når han har kjøpt dyr mat med alle pengene han har tjent på Studdent Iddol, og tilberedt den på fantastisk vis, skal du ikke føle deg sikker på at han vil dele den med deg selv om du sitter i fosterstilling i en krok og dør av sult. Hvis en er på besøk må en også passe på å ikke ta det største pizza-stykket hvis Mammathias ikke er mett enda. Spesielt hvis en ikke har betalt noe og ikke har hjulpet med å lage pizzaen. Men en kan jo skjønne det da. Han er vår Mamma og må holde seg mett og sterk for vår skyld. Hvordan ellers skal han klare å ta vare på sine forpliktelser som Mamma?

For øvrig mistenker vi at han har noe på gang med den fleibede abekadden som vi noen ganger låser inn på flaskerommet. Men dette tør han ikke innrømme da det faktisk er en abekadd det er snakk om. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men det er fremdeles relativt tabu å ha et forhold til en abe.

Det kan hende at det er noe viktig som har blitt glemt, men det får vi komme tilbake til.